Tiltaksplanen: Dette er MC-kapitlet

14. Motorsykkel, moped og ATV/UTV

14.1 Tilstandsutvikling og grunnlag for prioritering
Det legges til grunn at innsatsen i planperioden 2026-2029 skal gi følgende måloppnåelse:

I årene 2026-2029 skal gjennomsnittlig risiko for å bli drept eller hardt skadd på henholdsvis tung motorsrykkel, lett motorsykkel og moped være 30% lavere enn i perioden 2021-2024 (per personkm).

Det er betydelige forskjeller i risiko mellom tung motorsykkel, lett motorsykkel og moped, og vi har derfor valgt å sette mål knyttet til tilstandsutviklingen innenfor hver av de tre kategoriene. Målet om 30 prosent redusert risiko er om lag samme reduksjon som vi trenger alle trafikantgrupper under ett dersom vi skal ha en jevn utvikling fra dagens situasjon til en situasjon der vi når etappemålet for 2030. Figur 14.1 viser at gjennomsnittlig risiko for å bli drept eller hardt skadd per mill. personkm i planperioden 2026-2029 maksimalt skal være:

• 0,096 for tung motorsykkel
• 0,265 for lett motorsykkel
• 0,028 for moped

Til sammenligning er risikoen for bilførere om lag 0,005 drepte eller hardt skadde per mill. personkm, 109 hvilket betyr at selv om målene nås, vil det fortsatt være mange ganger høyere risiko forbundet med å kjøre motorsykkel og moped, sammenlignet med å kjøre bil.

Den høye risikoen for lett motorsykkel kan i stor grad forklares med at dette er spesielt populære kjøretøy for aldersgruppen 16–17 år. Dette er ubeskyttede trafikanter med liten erfaring i å håndtere høy fart, og som mangler tilstrekkelige forutsetninger for å tolke risikoen i komplekse trafikale situasjoner. Manglende kjøreerfaring og mangelfull risikoforståelse gjelder til dels også for unge bilførere. Likevel har Transportøkonomisk institutt (TØI), basert på statistikk for perioden 2021-2024, funnet at 16–17 åringer som kjører lett motorsykkel har om lag 36 ganger høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per millioner kjørte km sammenlignet med bilførere i alders-gruppen 18–19 år.110 Selv om det er stor usikkerhet knyttet til denne beregningen er det udiskutabelt at forskjellen i risiko er betydelig.

Figur 14.1 – Risiko for å bli drept eller hardt skadd per mill. personkm for henholdsvis tung
motorsykkel, lett motorsykkel og moped – Registrert utvikling og mål for perioden 2026-2029.

Mens moped og lett motorsykkel i all hovedsak kjøres av ungdom er de som kjører tung motorsykkel ofte godt voksne. Dette vises også av ulykkesstatistikken. I figur 14.2 er antall drepte og hardt skadde i perioden 2015-2024 fordelt på aldersgrupper.

Figur 14.2 – Drepte og hardt skadde på motorsykkel og moped fordelt på alder. Samlet antall for
tiårsperioden 2015-2024. Figuren omfatter både førere og passasjerer.

Figuren viser at det er i aldersspennet 45-60 år det er flest drepte og hardt skadde på tung motorsykkel. Videre ser vi at drepte og hardt skadde på moped og lett motorsykkel i all hovedsak er i aldersgruppen 15-19 år. Det er særlig 16 og 17 åringene som er utsatt. I perioden 2015-2024 var 49 prosent av de drepte og hardt skadde på moped og hele 70 prosent av de drepte og hardt skadde på lett motorsykkel 16 eller 17 år. Trenden er at lett motorsykkel utgjør en økende andel av de drepte og hardt skadde i aldersgruppen 16-17 år.

Mens vi over tid har hatt en kraftig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i bil, har vi ikke hatt den samme reduksjonen for motorsykkel. En viktig årsak til dette er at bestanden av motorsykler har økt langt kraftigere enn for biler. Videre har ikke risikoen per kjørte km hatt like stor prosentvis reduksjon for motorsykkel som for bil. Dermed har motorsykkel blitt en klart økende del av utfordringsbildet innenfor trafikksikkerhet. På begynnelsen av 1990-tallet utgjorde motorsyklister mellom 5 og 10 prosent av de drepte og hardt skadde, mens andelen de senere årene har ligget på mellom 20 og 25 prosent.

Innsatsområdet omfatter også ATV (All Terrain Vehicle) og UTV (Utility Terrain Vehicle). Vi har ingen god totaloversikt over ulykker med ATV og UTV , da mange av ulykkene skjer utenfor vei, og derfor ikke inngår i Statens vegvesen sitt ulykkesregister. Vi har heller ikke oversikt over omfanget av kjøring med ATV/UTV , og har derfor ikke grunnlag for å fastsette tilstandsmål for risikoreduksjon for ATV/UTV , tilsvarende slik det er gjort for motorsykkel og moped.

14.2 Organisering av arbeidet med trafikksikkerhet for motorsykkel, moped og ATV/UTV

Som vist i kapittel 14.1 har førere av motorsykkel, moped og ATV/UTV høy risiko sammenlignet med andre trafikantgrupper, og utgjør en raskt økende andel av de drepte og hardt skadde. Dette er i tillegg et innsatsområde med mange involverte aktører, og der det er spesielt viktig med et godt og koordinert samarbeid. For å sikre rask igangsettelse av tiltakene vil Statens vegvesen, umiddelbart etter at tiltaksplanen foreligger, ta initiativ til å utarbeide en gjennomføringsplan for tiltakene innenfor innsatsområdet (tiltak 101). Formålet vil være å fastsette når de ulike tiltakene skal gjennomføres i tid, samt å gi en nærmere beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres og hva de skal omfatte. Behovet for samarbeid vil bli beskrevet. Gjennomføringsplanen vil bli utarbeidet i nært samarbeid med aktørene som står oppført med ansvar for å gjennomføre tiltak.

Statens vegvesen opprettet i 2021 et Nasjonalt forum for MC-sikkerhet. Forumet har bestått av deltakere fra etater og organisasjoner som har påvirkning eller interesse for arbeidet med trafikksikkerhet for motorsykkel. Forumet har vært en arena for utveksling av ny kunnskap, erfaring, pågående arbeid og oppfølging av tiltakene rettet mot motorsykkel- og mopedførere i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei.

ATV/UTV-bestanden har økt betydelig de senere årene, og kjøretøyet har blitt særlig populært blant ungdom. I takt med økt bruk er det også registrert en økning i personskadeulykker med ATV/UTV . Utfordringene for de som kjører ATV/UTV er mange av de samme som for motorsyklister og mopedister. De er sårbare trafikanter som mangler beskyttende karosseri med sikkerhetsbelter og airbags. Videre er risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte km svært høy sammenlignet med andre trafikantgrupper. Det nasjonale forumet for MC-sikkerhet vil derfor bli utvidet til også å omfatte ATV og UTV . Statens vegvesen vil ta ansvaret for å lede forumet (tiltak 102).

Aktivitetsnivået på regionalt nivå er svært ulikt fra fylke til fylke. Flere fylker har et aktivt MC-forum, som er sammensatt av ulike aktører som arbeider for økt MC-sikkerhet, og der formålet er å samordne aktiviteter og utveksle informasjon, kunnskap og erfaring. Aktuelle aktiviteter kan for eksempel være å arrangere MC-dager og frivillige førerutviklingskurs. I tillegg arrangeres felles trafikksikkerhetsbefaringer på strekninger med mye motorsykkeltrafikk og mange motorsykkelulykker, som grunnlag for prioriteringer av fysiske tiltak. Det er ønskelig at aktivitetsnivået i fylkene løftes. Særlig gjelder dette fylker som i dag ikke har et eget MC-forum. I fylker med utfordringer knyttet til ATV/UTV bør også dette adresseres som en viktig del av arbeidet.

Fylkeskommunene vil legge til rette for en samordnet innsats mot ulykker med motorsykkel, moped og ATV/UTV (tiltak 103). Dette gjelder både samordning innenfor det enkelte fylket og samordning fylkene imellom. Det er viktig å spre kunnskap og erfaringer fra enkeltfylker slik at andre kan nyttiggjøre seg av det. Det nasjonale forumet vil være en viktig arena for slik spredning av kunnskap og erfaringer.

MC-dugnaden er en felles dugnad som ble etablert i 2019, med deltakelse fra NAF MC, NMCU, MCTA, WIMA, KNA, Trygg Trafikk, importør- og forhandlerforeningene for motorsykkel, Trafikkforum, Norges Trafikkskoleforbund, Nord universitet, politiet og Statens vegvesen. Formålet med dugnaden er å bruke den erfaring og kunnskap som etater og organisasjoner som er tett på motorsyklistene sitter på, til dugnad og samhandling i trafikksikkerhetsarbeidet. Aktørene som deltar i dugnaden koordinerer sine aktivitetskalendere og samarbeider om trafikksikkerhetstiltak, som for eksempel å avholde trafikksikkerhetsdager hos MC-forhandlere (se omtale lenger nede).

Dugnaden har etablert korte felles budskap om blikkbruk, fartstilpassing og plassering, som brukes på storskjermer hos MC-forhandlerne, på hjemmesidene til de ulike aktørene og på messer og konferanser. MC-dugnaden er ikke tatt med som eget oppfølgingstiltak, men bidrar til å igangsette og gjennomføre ytterligere tiltak utover de som er omtalt i tiltaksplanen. MC-dugnaden vil bli videreført i planperioden 2026-2029.

Utfordringene knyttet til ATV/UTV-sikkerhet er økende, og vi har også her behov for å samle spesialkompetanse i jakten på nye tiltak. Erfaringene med MC-dugnaden er positive. Statens vegvesen vil derfor ta et initiativ til å etablere en tilsvarende dugnad for ATV/UTV-sikkerhet (tiltak 104). Målet er at ATV-dugnaden skal ha deltakere fra ulike aktører med spesialkompetanse på ATV og UTV , og at dugnaden skal initiere iverksettelse av målrettede tiltak.

Oppfølgingstiltak:

101. Statens vegvesen vil, i samarbeid med øvrige aktører, utarbeide en gjennomførings-
     plan for tiltaksplanens tiltak innenfor innsatsområdet for motorsykkel, moped og
     ATV/UTV.
102. Statens vegvesen vil lede Nasjonalt forum for MC-, moped- og ATV-sikkerhet.
     Forumet vil være en utvidelse av Nasjonalt forum for MC-sikkerhet til også å
     omfatte ATV og UTV .
103. Fylkeskommunene vil legge til rette for en samordnet innsats mot ulykker med
     motorsykkel, moped og ATV/UTV. Dette kan for eksempel være gjennom
     opprettelse av fylkesvise MC-forum.
104. Statens vegvesen vil ta initiativ til å etablere en ATV-dugnad med deltakere som har
     spesialkompetanse på ATV og UTV, og der formålet er å iverksette målrettede
     trafikksikkerhetstiltak.

14.3 Tiltak rettet mot motorsykkel og moped

Sikkerhetsinformasjon og veiledning

Det er av stor betydning at de foresatte har forståelse for den reelle risikoen knyttet til å kjøre henholdsvis motorsykkel og moped. Sikkerhetsinformasjon til ungdom vil derfor også bli rettet mot de foresatte, slik at ungdommen og de foresatte har en felles forståelse av risiko knyttet til bruk av kjøretøyet. Det vil kunne føre til at foresatte bidrar mer til sikker atferd og bruk av sikkerhetsbekledning. Det vil også kunne føre til at foresatte i større grad kan følge opp og bidra til at kjøretøyene ikke blir manipulert for å få økt konstruktiv hastighet.
Flere aktører vil gjennomføre tiltak der informasjon til foresatte tillegges vekt. Norsk Motorcykkel Union (NMCU) vil arrangere temamøter om trafikksikkerhet for ungdom, der foresatte inviteres spesielt til å delta. Fylkeskommunene, Trygg Trafikk og andre aktører vil bli involvert (tiltak 105).

Norges Trafikkskoleforbund vil utvikle veiledningsmateriell som trafikkskolene kan ta i bruk for å legge til rette for mer og bedre informasjon og samarbeid med elever og foresatte om risikoforståelse og opplæring knyttet til motorsykkel (tiltak 106). Trygg Trafikk vil utarbeide informasjonsmateriell om risiko til foresatte til ungdom som vurderer å ta førerkort på lett motorsykkel (tiltak 107). Dette er en direkte oppfølging av tilråding fra Statens havarikommisjon (SHK) etter gjennomgang av fire dødsulykker med lett motorsykkel i 2024.

Nullvisjonen Agder deltar på informasjonskvelder sammen med skoler og kommuner med fokus på mopedkjøring og det samlede ansvaret hos eier og fører av mopeder. Iveland kommune tilbyr alle 16 åringer gratis mopedførerkort mot at 16 åringen og en foresatt deltar på et to timers kveldsmøte i regi av skolen. Her deltar også Nullvisjonen Agder, politiet og Trygg Trafikk.

NMCU har nedsatt utvalget NMCU Ung med formål å skape samlende digitale og fysiske møteplasser for unge MC-førere i alderen 16–25 år. Formålet er å skape bevissthet rundt egen og andre motorsyklisters trafikksikkerhet gjennom å møte ungdom på de digitale flater og fysiske møteplasser der ungdom møtes (tiltak 108). Utvalget består av unge MC-førere som treffer likesinnede motorsyklister, for der å ha muligheten til å være noen som snakker med, og ikke til, andre motorsyklister.

Førere av motorsykkel og moped er en bred målgruppe, og for å nå alle med riktig budskap må mange kanaler og arenaer benyttes. De fleste som kjøper og eier en motorsykkel eller moped, har en relasjon til en forhandler av produktet, og disse har derfor en viktig rolle i arbeidet med å formidle kunnskap om sikkerhetsbekledning, sikker kjøring og vedlikehold av kjøretøyet. NMCF, som organiserer forhandlere av mopeder og motorsykler vil, i samarbeid med NMCU, videreføre å avholde minst ett trafikksikkerhetsarrangement i året hos sine organiserte forhandlere (tiltak 109).
Videre vil NMCF produsere og distribuere sikkerhetsbrosjyrer med råd og veiledning til eiere av motorsykler og mopeder.
Statens vegvesen har i mange år benyttet kampanjer i sitt påvirkningsarbeid for trafikksikker atferd. Strategien er å satse på et fåtall større nasjonale kampanjer med varighet over flere år, der budskapene spisses og tilpasses målgruppene. Kampanjer prioriteres innenfor områder der endring fra uønsket til ønsket atferd vil kunne gi en betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. De senere årene har mellom 20 og 25 prosent av de drepte og hardt skadde i veitrafikkulykker vært førere eller passasjerer på motorsykkel, og det er ingen tvil om at en endring fra uønsket til ønsket atferd på motorsykkel vil kunne gi en betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Statens vegvesen har derfor besluttet å utvikle og gjennomføre en nasjonal kampanje for økt MC-sikkerhet (tiltak 110). Kampanjen vil bli gjennomført i nært samarbeid med medlemmer av MC-dugnaden.

En tverrfaglig gruppe kalt MCSikkerhet.no har publisert filmer med råd til motorsyklister om kjøreatferd. Dette er fulgt opp med foredrag og korte informasjonssekvenser for å forsterke sikkerhetsbudskapet. MCSikkerhet.no vil, i samarbeid med Trafikkforum, Norges Trafikkskoleforbund, NMCU, NAF og Statens vegvesen, videreutvikle ideen med korte og lett forståelige filmer basert på kunnskap om ulykker (tiltak 111).

I tillegg til kjøreatferd er det også viktig å spre kunnskap om sikkerhetsutstyr. NMCF sine medlemsbedrifter har i sin autorisasjon forpliktet seg til å veilede sine kunder til riktig bruk og valg av optimalt personlig sikkerhetsutstyr i forhold til sitt behov. NMCU vil, i samarbeid med NMCF, spre oppdatert kunnskap og råd om personlig sikkerhetsutstyr via sine kanaler på sosiale medier, og gjennom direkte kontakt med motorsyklister på treff, samlinger og der motorsyklister ellers samles. Motorsykkelimportørenes forening (MCF) følger spesielt opp utprøving av airbag og innhenter resultater av bruksvennlighet og eventuelle ulykker. MCF kommuniserer i den sammenheng med forskningsmiljøer i Europa, og vil distribuere denne kunnskapen til MC-miljøet.

Føreropplæring og frivillig etterutdanning

Undersøkelser viser at en førers ulykkesrisiko synker med erfaring, og at erfaring er den enkeltfaktoren som ser ut til å ha størst betydning for å redusere ulykkesrisiko. Føreropplæring og frivillig etterutdanning er viktige tiltak for å tette gapet mellom helt uerfaren og svært erfaren. En temaanalyse av dødsulykker blant unge115 viser at kjøring med tung motorsykkel ofte innebærer høyrisikoatferd, mens ulykker med lett motorsykkel hovedsakelig skyldes lite erfaring (se
faktaboks 11.1). Dette tilsier at det spesielt for lett motorsykkel er behov for styrket opplæring og mer praktisk trening. Ved kunnskapsbasert og god føreropplæring vil perioden man bygger viktig erfaring bli kortere, og mange ulykker kan unngås. Statens vegvesen vil oppdatere forskrift og læreplan for moped og motorsykkelopplæring på bakgrunn av ny kunnskap fra relevant forskning og temaanalyser116 om ulykker på moped og motorsykkel (tiltak 112). Videre vil Norges
Trafikkskoleforbund og Trafikkforum utvikle etterutdanningskurs for trafikklærere, med formål å bidra til enda bedre føreropplæring på motorsykkel (tiltak 113).

Det er flere ulike aktører som tilbyr såkalte frivillige førerutviklingskurs for motorsyklister. Dersom disse er målrettet for økt sikkerhet ved kjøring på vei, vil de bidra til at erfaringsbyggingen skjer raskere og at sikrere atferd oppnås tidligere. NAF sitt kurs Sikker på MC er det som i dag har størst utbredelse blant kursene som gjennomføres på vei. Det er et lavterskelkurs for ferske og erfarne motorsykkelførere med fokus på trafikksikre og gode kjørestrategier, og vil bli videreført i planperioden (tiltak 114). Det vil bli arbeidet med å øke antall veiledere, både nasjonalt og på klubbnivå, for å kunne tilby Sikker på MC på flere steder i landet.

Av øvrige aktører vil blant andre WIMA Norway, som er en interesseorganisasjon for kvinnelige motorsyklister, videreføre å arrangere rustløserkurs om våren, der formålet er å styrke ferdigheter og sørge for gode holdninger ved sesongstart (tiltak 115). De vil også samarbeide med Nord universitet om å utvikle flere kurs med formål å øke bevisstheten rundt trafikksikkerheten for kvinnelige motorsyklister, samt å bedre ferdighetene og fremme en kultur for trygg kjøring. Disse
skal kunne tas som enkeltstående kurs, enten ett eller flere. Målet er at kursene etter hvert skal være tilgjengelige for både kvinner og menn. I tillegg vil også Trafikkforum utvikle førerutviklingskurs. Det tas også viktige initiativ på lokalt nivå. I faktaboks 14.1 er det gitt en omtale av et opplegg i regi av Nullvisjonen Agder.

Faktaboks 14.1 – Mykgjøring på MC i Agder
Nullvisjonen Agder arrangerer «Mykgjøring på MC i Agder» i nært samarbeid med Holy
Riders MC Sørlandet og NAF MC Sørlandet, samt trafikklærere tilknyttet Førerutvikling Sør.
Det er et månedlig opplegg på Vamoen gocartbane, med fokus på mykgjøring og kjøring i
sving innenfor vegtrafikklovens bestemmelser. Førerne tilbys en sosial ramme. I tillegg får
de faglig oppdatering i ulike tema, fra kjøreutstyr til førstehjelp. Det deltar 50-100 førere hver
gang.

Det er ikke alle arrangører av frivillige førerutviklingskurs som tilbyr et opplegg som reelt bidrar til økt trafikksikkerhet. Statens vegvesen har derfor igangsatt et arbeid med sikte på å stille krav til innhold og metode i førerutviklingskurs (tiltak 116). I første omgang vil dette kunne brukes som en anbefaling overfor forsikringsbransjen, som krav de bør stille for at deltakelse på førerutviklingskurs blir dekket av forsikringen. Når en «godkjenningsordning» er på plass vil det som et neste trinn være naturlig å se nærmere på om det skal stilles krav om deltakelse på godkjente førerutviklingskurs for å beholde føreretten. Dette blir i så fall langt mer inngripende, og vil kreve at det gjøres en grundig utredning i forkant, der det blant annet blir sett nærmere på kostnader opp mot forventet trafikksikkerhetsnytte.

Alderskrav for lett motorsykkel

I SHK sin temarapport etter gjennomgang av fire dødsulykker med lett motorsykkel i 2024 er det gitt følgende tilråding (Sikkerhetstilråding Vei nr. 2025/14T):117 «Statens havarikommisjon tilrår at Statens vegvesen hever aldersgrensen for lett motorsykkel, forutsatt at konsekvensene er grundig utredet med hensyn til hvordan risikoen kan forskyves til andre kjøretøytyper og hvordan dette eventuelt kan håndteres». Tilrådingen vil bli fulgt opp etter vanlige prosedyrer.

Statens vegvesen har utredet konsekvenser av økt alderskrav for lett motorsykkel fra 16 til 18 år. Utredningen viser at å heve aldersgrensen for førerett på lett motorsykkel, vil være virkningsfullt og gi en betydelig reduksjon i antall drepte og skadde i aldersgruppen 16-17 år. Dette understøttes av beregninger fra TØI som viser at risikoen for å bli drept eller hardt skadd per million kjørte km er i størrelsesorden 36 ganger høyere for 16-17 åringer som kjører lett motorsykkel sammenlignet med 18-19 årige bilførere.

Andre førerrelaterte tiltak

Basert på Statens vegvesen sin ulykkesanalysegruppe (UAG) sine dybdeanalyser av dødsulykker har TØI funnet at fart over fartsgrensen har bidratt til 39 prosent av dødsulykkene med tung motorsykkel i perioden 2017-2022. I de fleste tilfellene dreier dette seg om fart som er så høy at det ville ha ført til førerkortbeslag. Det betyr at tiltak som bidrar til redusert fartsnivå må stå sentralt i arbeidet for å få ned omfanget av alvorlige ulykker med motorsykkel. Grunnet utstrakt «trimming» er høy fart også en utfordring for mopedbil.

Automatisk trafikkontroll (ATK) har vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere fartsnivået. Men dette virkemidlet kan per i dag ikke benyttes for motorsykler og mopedbiler, i og med at sanksjonene er knyttet til bilde av fører og registreringsnummer. Dagens ATK-kameraer tar bilde forfra, og kan derfor ikke brukes til å identifisere kjøretøy som kun har registreringsnummer bak. For motorsyklister er det i tillegg umulig å identifisere fører på grunn av hjelmen. Statens vegvesen vil, i samarbeid med politiet, igangsette et arbeid med å vurdere en mulig ATK-løsning som også
virker for motorsykkel og mopedbil (se tiltak 6 og nærmere omtale i kapittel 6 om Fart).

Det kan se ut som at bøtenivået har mindre korrigerende effekt på trafikantatferd enn sannsynligheten for å miste føreretten. Det er per i dag kun prøveperiode, hvor man ilegges dobbelt antall prikker, for førerett klasse B (personbil). En tilsvarende ordning for ferske førere av lett og tung motorsykkel antas å ville bidra til å regulere atferden i positiv retning. EU har i revidert førerkortdirektiv åpnet for å kunne innføre prøveperioder for førerett i flere klasser. Statens vegvesen vil,
som en oppfølging av dette, arbeide for å innføre en prøveperiode med dobbel prikkbelastning på alle nyervervede førerettigheter, inkludert for førere av lett og tung motorsykkel (tiltak 117).

I dag er det ikke påbud om annet personlig verneutstyr for motorsyklister enn bruk av godkjent motorsykkelhjelm. Norske motorsyklister bruker likevel i stor grad godt kjøreutstyr, som vil kunne bidra til redusert skadeomfang hvis uhellet er ute. Basert på UAG sine dybdeanalyser av dødsulykker har TØI funnet at manglende eller ikke godkjent sikkerhetsbekledning har medvirket til at 5 prosent av ulykkene med omkomne motorsyklister i perioden 2017-2022 fikk dødelig utgang. Det betyr at det fortsatt er rom for forbedringer. Statens vegvesen vil derfor utrede om det skal innføres krav til godkjent sikkerhetsbekledning for de som kjører eller sitter på med motorsykkel (tiltak 118). Interesseorganisasjonene for importører, forhandlere og brukere vil bli involvert i arbeidet. Tiltaket er i samsvar med tilråding fra SHK gitt i temaundersøkelse med gjennomgang av fire dødsulykker med lett motorsykkel i 2024.

Det er i dag ingen aldersgrense for barn som skal være passasjer på motorsykkel. Kjøring med motorsykkel er forbundet med høy risiko, også for passasjerer. Barn er en utsatt gruppe i trafikken som samfunnet må beskytte spesielt, og det er grunn til å vurdere om det skal være tillatt å utsette barn for risikoen ved motorsykkelkjøring. Statens vegvesen har vurdert ulike alternativer til aldersgrense for passasjerer på motorsykkel. I tillegg er det sett på om det skal stilles krav om at passasjerer skal kunne nå ned til fotpinnen på motorsykkelen, og om det skal innføres forbud for førere under 18 år å ha med passasjerer. Statens vegvesen vil gjennomføre en høring og deretter utarbeide et forslag basert på egne faglige vurderinger og høringssvarene (tiltak 119).

Veirelaterte tiltak

Tall fra UAG for perioden 2017-2022 viser at 38 prosent av alle dødsulykker med tung motorsykkel er utforkjøringsulykker, og de fleste av disse skjer i kurver. Statens vegvesen har ved hjelp av en risikomodell identifisert kurver på riksveier og fylkesveier med forhøyet risiko for at det vil skje fremtidige ulykker (se nærmere omtale i kapittel 16.3). Modellen gjelder for ulykker generelt, uten at det er tatt spesielt hensyn til risikofaktorer med særlig relevans for motorsyklister. Men ofte vil kurver som modellen peker ut som risikokurver også være utfordrende for motorsyklister.

Mange fylkesveier er attraktive for kjøring med motorsykkel. Fylkeskommunene har fått tilgang til et kart med stedfesting av risikokurvene på fylkesveinettet. Kartet vil, sammen med faglige vurderinger og kjennskap til fylkesveiene, bidra til å kunne prioritere hvilke kurver som skal befares med tanke på å vurdere fysiske tiltak. Tilsvarende kart er også laget for riksveinettet. Statens vegvesen vil, i samarbeid med fylkeskommunene, videreutvikle risikokurvemodellen, samt bistå
og følge opp arbeidet, blant annet i Nasjonalt forum for MC-, moped- og ATV-sikkerhet. Fylkeskommunene og Statens vegvesen vil, ved utbedring av risikokurver, gjøre en særlig vurdering av behovet for risikoreduserende tiltak for motorsykkel (tiltak 120). Slike vurderinger må gjøres av personer med god kompetanse på utfordringer som gjelder spesielt for motorsyklister. For å ivareta dette kan NMCU og/eller NAF MC inkluderes ved befaringer og valg av tiltak. Aktuelle tiltak kan for eksempel være særskilt skilting av ulykkespunkt for motorsykkel, montering av underskinne på rekkverk i ytterkurve og erstatning av rekkverk med etablering av tilgivende sideterreng. I tillegg er det viktig å påse at det ikke er plassert veiutstyr på de stedene som er mest utsatt for påkjørsel.

I tilknytting til prosjektet med risikokurver, vil Statens vegvesen vurdere bruk av særskilt veimerking for å lede motorsyklister til trygg plassering og riktig fartsvalg i kurver (tiltak 121). Dette er brukt blant annet i Østerrike og Skottland med gode resultater. Før slik merking blir tatt i bruk i Norge må det gjøres en grundig vurdering av om erfaringene fra andre land vil være relevante for norske forhold. Det vil derfor i første omgang bli gjennomført et pilotprosjekt på utvalgte strekninger, der relevante interesseorganisasjoner vil bli involvert.

Kjøretøyrelaterte tiltak

En ulykke skyldes sjelden én enkeltstående faktor, men er et sammenfall av flere forhold. Basert
på UAG sine dybdeanalyser av dødsulykker har TØI funnet at det i 24 prosent av dødsulykkene
med tung motorsykkel i perioden 2017-2022 var minst én kjøretøyrelatert faktor som var
medvirkende til ulykken. SHK har i sitt arbeid med en temaundersøkelse av de fire dødsulykkene med ungdom på lett motorsykkel i 2024, funnet at tekniske feil og mangler var medvirkende til tre av disse ulykkene.

I gjeldende direktiv (2014/45/EU) for periodisk kjøretøykontroll (PKK), er det en unntaksmulighet for PKK på motorsykkel som Norge har benyttet seg av. PKK-direktivet er under revisjon, og endringene er på høring i EU. Her foreslås det blant annet å fjerne unntaksmuligheten slik at det blir obligatorisk for alle medlemsland å ha PKK på tunge motorsykler. Det er imidlertid ikke foreslått tilsvarende for lette motorsykler. Statens vegvesen følger dette arbeidet i internasjonale
arbeidsgrupper. EU har estimert at revidert PKK-direktiv vil være vedtatt i 2027. I tillegg anslår de i høringen en overgangsperiode på to år etter vedtagelse, slik at endringene har virkning fra 2029.

105. NMCU vil arrangere temamøter om trafikksikkerhet for ungdom105 der foresatte
     inviteres spesielt til å delta. Fylkeskommunene, Trygg Trafikk og andre aktører vil bli involvert.
106. Norges Trafikkskoleforbund vil utvikle veiledningsmateriell som trafikkskolene kan ta i bruk for å legge til rette for mer og bedre informasjon og samarbeid med elever og foresatte om risikoforståelse og opplæring knyttet til motorsykkel.
107. Trygg Trafikk vil utarbeide informasjonsmateriell om risiko til foresatte til ungdom
     som vurderer å ta førerkort på lett motorsykkel.
108. NMCU vil, gjennom NMCU Ung, legge til rette for et trygt, sosialt og engasjerende
     miljø for unge motorsyklister i alderen 16-25 år.
109. NMCF vil, i samarbeid med NMCU, arrangere minst ett trafikksikkerhets-
     arrangement i året hos sine organiserte forhandlere.
110. Statens vegvesen vil utvikle og gjennomføre en nasjonal kampanje for økt MC-
     sikkerhet. Kampanjen vil bli gjennomført i nært samarbeid med medlemmer av
     MC-dugnaden.
111. MCSikkerhet.no vil, i samarbeid med Trafikkforum, Norges Trafikkskoleforbund,
     NMCU, NAF og Statens vegvesen, videreutvikle idéen med korte og lett forståelige filmer basert på kunnskap om ulykker.
112. Statens vegvesen vil oppdatere forskrift og læreplan for moped og motorsykkel-
     opplæring, på bakgrunn av ny kunnskap fra relevant forskning og temaanalyser om ulykker på moped og motorsykkel.
113. Norges Trafikkskoleforbund og Trafikkforum vil øke sikkerheten for MC-førere ved å utvikle etterutdanningskurs for trafikklærere, som vil bidra til enda bedre
     føreropplæring på motorsykkel.
114. NAF vil utvikle Sikker på MC, som et landsdekkende lavterskelkurs for ferske og
     erfarne motorsykkelførere med fokus på trafikksikre og gode kjørestrategier.
115. WIMA vil arrangere rustløserkurs om våren, der formålet er å styrke ferdigheter og
     sørge for gode holdninger ved sesongstart.
116. Statens vegvesen vil utrede muligheten for å stille krav til innhold i godkjent
     førerutviklingskurs for motorsykkel på bane, og om det bør stilles krav til
     gjennomføring av godkjent førerutviklingskurs knyttet til innehav av førerkort.
117. Statens vegvesen vil arbeide for å innføre en prøveperiode med dobbel
     prikkbelastning på alle nyervervede førerettigheter, inkludert for ferske førere av lett og tung motorsykkel.
118. Statens vegvesen vil utrede om det skal innføres krav til godkjent sikkerhets-
     bekledning for de som kjører eller sitter på med motorsykkel.
119. Statens vegvesen vil gjennomføre en høring og deretter foreslå en minstealder for
     passasjerer på motorsykkel. I forslaget vil det ligge krav om at passasjerer skal nå
     ned til fotpinnen på motorsykkelen og forbud for førere under 18 år å ha med
     passasjerer.
120. Fylkeskommunene og Statens vegvesen vil, ved utbedring av risikokurver, gjøre en særlig vurdering av behovet for risikoreduserende tiltak for motorsykkel.
121. Statens vegvesen vil vurdere bruk av særskilt veimerking som vil lede
     motorsyklister til trygg plassering og riktig fartsvalg i kurver.
122. WIMA Norway vil organisere og tilby mekkekurs for motorsykkel over hele landet.

***

Hvis du vil lese hele dokumentet i PDF-format finner du det her.

***

Publisert: 12.mars 2026