Canazei – med pass i alle retninger

Alpene – og i særdeleshet Dolomittene – er et motorsykkel-eldorado. Det er større tetthet av spennende veier og spektakulære fjellpass her enn de fleste andre steder, og velger man base med litt omhu er det mulig å bo mange dager i samme landsby, og likevel ha nye veier å velge mellom hver eneste dag. Canazei er et slikt sted, og vi har vært der flere ganger.

Canazei

Denne lille byen ligger i 1450 meters høyde nordøst for Val di Fiemme, omgitt av fjell – og pass!– i alle retninger. Den er stor nok til å ha et antall spisesteder å velge blant, men liten og ukjent nok til at det verste ”turist-trøkket” uteblir. Første gangen vi var der hadde vi leid oss en romslig leilighet i det vi trodde var en stille sidegate. Sidegaten, og parkeringsplassen på andre siden, viste seg imidlertid å være åsted for en skikkelig høst-takkefest mens vi var der, så det ble så-som-så med stillheten. Men desto mer ompa-ompa! Vi tok musikken, folkelivet og det gode ølet som en bonus! Festen er en årviss foreteelse, så hvis dette frister er det bare å legge turen til første uke i september (les mer her)

Tysk og italiensk om hverandre

Syd-Tirol tilhørte Østerrike fram til 1.verdenskrig, og det preger fortsatt regionen. Alle steder – og alle pass – har to navn; et tysk og et italiensk. Passo Gardena heter Grødnerjoch på tysk; Würzjoch heter Passo delle Erbe på italiensk.
Og på toppen av de fleste større passene finnes et museum til minne om «den store krigen», som i denne sammenheng er 1.verdenskrig.  Gjerne lokalisert inni et av de utallige festningsverkene som også finnes på passhøyden.  Kjøper man et kart vil utgiverstedet avgjøre om det er de tyske eller de italienske navnene som står først, eventuelt med de største bokstavene. Og langs veiene er lokale skilt på tysk, mens den statlige skiltingen er på italiensk. 
På mange måter har imidlertid Syd-Tirol tatt opp i seg det beste fra begge kulturer; ølet og veistandarden er tysk, pizzaen og vinen er italiensk.  Og som i Italia for øvrig synes fartsgrensene kun å være ”til orientering”. Å ”følge trafikken” gjennom små landsbyer kan innebære fartsoverskridelser som ville kvalifisert til ubetinget fengsel i Norge.

Hårnålssvinger uten ende

Canazei ligger like ved ”Sella-massivet”, og pass-runden som omkranser dette fjellet er en av de store klassikerne. Passene Pordoi, Campolongo, Gardena og Sella følger i tett-i-tett. Dette rekker man greit før lunsj. Etter lunsj kan man ta med seg ytterligere to-tre pass før returen til Canazei. Man kan ta turen over Fedaia og Falzarego, og komme tilbake til Canazei via Campolongo og Pordoi – men nå i motsatt retning. Det blir uansett ikke så mange mil av det – pluss/minus 25 pr dag er ganske vanlig – men  desto flere høydemeter. Og sannsynligvis flere hårnålssvinger på én dag enn det er mulig å kjøre i Norge på en hel sesong! Hvis mengdetrening er nøkkelen til å bygge kjøreferdigheter kan man neppe få det i mer konsentrert form enn her. Samtidig er veistandarden imponerende bra, med lite telehiv og god kvalitet på veidekket.

Det er også forholdsvis enkelt å finne fram. Passene er stort sett markert med brune skilt, og det finnes kart som er laget spesielt for motorsyklister, der alle de kjedelige veiene er tonet ned, mens motorsykkelveiene er framhevet med til dels tykke streker. Vi har blitt overrasket mer enn én gang, for strekninger som framstår som hovedveier på kartet kan vise seg å være både smale og trange i virkeligheten. Ikke at det er noe problem da..

På tross av ganske god skilting har vi mer enn en gang bommet på navigeringen, og endt opp på noen riktige kremstrekninger vi aldri hadde funnet på egenhånd.  Vi har GPS, men bruker den lite. Kart er mye morsommere!

Passkjøring i mørke? Not!

Da vi besøkte Dolomittene i 2018 forsøkte vi å finne veien til Passo di Pura, et stykke øst for Cortina d’Ampezzo. Men vi mistet avkjørselen og fulgte i stedet en smal og svingete vei opp gjennom skogen til den lille landsbyen Sauris. Herfra bar det over Sella di Razzo, et morsomt, øde og lite trafikkert pass. Da oljepumpa på den ene av syklene tok kvelden noen hundre meter etter å ha passert toppen fant vi også ut at mobildekningen var svært dårlig. Etter litt lirking og luring fikk vi likevel kontakt med en bergingsbil, og etter noen timers venting gikk ferden videre, nå med havaristen som passasjer på en av de andre syklene.  Vi rakk ikke hjem før det ble mørkt, og måtte kjøre Passo Pordoi – med sine til sammen 61 hårnålssvinger – i stummende mørke. Det var en interessant opplevelse, men ikke noe å anbefale. Når blikk-bruken i hårnålene krever at du må se bakover, over skulderen, hjelper det ikke med all verdens hovedlys – som peker framover. Og i motsetning til norske sommernetter er det mørkt om kvelden og natta i Italia! 

Vi var tilbake på samme sted noen år senere. Da fulgte vi bedre med, fant avkjørselen til Pura og hadde en flott tur over passet. Nedstigningen avsluttes med en tunnel som fører rett ut på den imponerende bue-dammen som holder Lago di Sauris oppe. Spektakulært!

Kjører man nord og vest fra Canazei,  over Pordoi og Campolongo, kommer man  til San Martin. Fra San Martin kan man kjøre Würzjoch, en annen Dolomitt-perle som ofte glemmes i susen fra de mer kjente fjellovergangene. Det samme gjelder småveiene i området rundt Castelrotto, Seis og Presule, der det ene panoramaet flottere enn det andre dukker opp rundt neste sving.

Manghen og Brocon

Syd for Canazei ligger også passene tett. For vår del er Passo Brocon og Passo Manghen to høydepunkt. Særlig det siste er fascinerende: 1700 høydemeter regnet fra dalbunnen, en uendelighet av svinger, nesten ingen trafikk og – som vanlig – et perfekt lunsjsted like ved passhøyden, 2000 moh.

Eneste skåret i gleden er at myndighetene i sin visdom har etablert en særskilt fartsgrense for motorsykler over Manghen: 60 km/t. Dette angivelig som et ulykkesforebyggende tiltak. Prinsipielt synes vi ikke noe om slike sær-grenser, men når det er sagt er 60 km/t pluss det normale, italienske slingringsmonnet mer enn fort nok på denne veien – i alle fall om du skal få med deg noe av utsikten også.

***

Publisert: 24.desember 2024