God planlegging er halve turen. For meg

Grovt sett finnes det to hovedfilosofier når det kommer til å planlegge en litt lengre MC-tur, det vil si en tur som inkluderer noen overnattinger og litt flere mil enn en typisk søndagstur.

Den ene filosofien handler om ikke å ha noen plan i det hele tatt. Den andre filosofien handler om å ha en mer eller mindre detaljert plan, der det meste kanskje er planlagt på forhånd.

Ikke rett eller galt

Jeg tilhører definitivt den siste gruppen. Noen vil sikkert si at jeg er en ganske ekstrem representant for denne gruppen. Det skal jeg straks komme tilbake til. Men før jeg gjør det vil jeg poengtere at det ikke finnes noe «rett» eller «galt» her.  Hver og en må finne sin egen vei – bokstavlig talt – og det viktigste er ikke hvordan turen blir til, men at man er på tur. Og for å understreke dette vil min lille artikkel bli supplert med et stykke skrevet av en representant for den første gruppen. Ikke en veldig ekstrem representant, men likevel en som liker å gjøre det enkelt og gjerne uforutsigbart.

Planleggingen begynner tidlig

Men det er altså ikke meg. For meg begynner planleggingen av neste års langtur(er)  nesten før inneværende sesong er slutt. Reisebeskrivelser i «Motorrad», «Alpentourer», «MC-folket» og «Bike/MC-avisa» inspirerer til videre utforsking. Internett pløyes, nye kart kjøpes inn, gamle plukkes fram igjen, og etter hvert begynner risset av turen å ta form

Det kan være en rundtur med start og slutt i Kristiansand, eller en tur et annet sted i Europa som krever en kortere eller lengre transportetappe før man er i området man vil utforske. Vi foretrekker dagsetapper på +/- 30 mil, såfremt det ikke dreier seg om ren transport fram til et eller annet startsted. Da kan vi ende opp med å kjøre vesentlig lenger. Vi liker uansett alltid å ha tid til noen stopp underveis, og vi liker å komme fram tidlig nok til at vi rekker en kald øl eller tre på terrassen før middag.

Hytte eller hotell

Når du leser «terrassen» skjønner du at vi ikke sover i telt. Nei, det har vi gjort og det er vi ferdig med. Vi foretrekker campinghytter når vi er på tur i Norge, og enkle hotell når vi er på tur i utlandet. Kostnaden er omtrent den samme. Og det er her planleggingen kommer til sin rett. For når man bestiller en campinghytte eller noen hotellrom tre-kvart år i forveien er det alltid noe ledig! Da kan vi være kresne, og plukke akkurat det hotellet, eller den campingplassen, med optimal avstand til forrige (og neste) stoppested, og med fasilitetene vi ellers setter pris på. I utlandet betyr det f eks at det finnes en brukbar restaurant i gangavstand. Booking.com er et utmerket sted å begynne søket; der finnes et godt utvalg av hytter, leiligheter og hotellrom, og de aller fleste kan bestilles uten depositum, og med mulighet for avbestilling eller ombooking til helt opp mot ankomstdagen. På kontinentet finnes en egen organisasjon av MC-vennlige hotell, som er verd å kikke innom.  Dette er hoteller som gjerne tilbyr både garasje-, vaske- og mekkeplass, og der vertskapet ofte selv er aktive motorsyklister som gjerne deler gode tips med sine gjester. I Norge har De Historiske Hoteller etablert et lignende konsept.

Finner jeg ikke noe på booking.com eller de andre stedene bruker jeg simpelthen Google Maps, og ender kanskje opp på hjemmesiden til et aktuelt etablissement.

Forutsigbarhet

Den største fordelen med denne tilnærmingen – slik jeg ser det – er at den tar bort en masse uforutsigbarhet. Vi vet at vi har en seng som venter, enten vi nå kommer tidlig fram, eller veldig sent. Vi vet at det er mat å få, eller at det er muligheter for å lage sin egen (frossen pizza får man kjøpt overalt!). Jeg vet at noen synes det er spennende å ikke vite hvor man ender opp i morgen. Jeg synes ikke det. Så jeg booker overnatting på forhånd.

Søket etter optimale overnattingssteder løper parallelt med detaljplanleggingen av selve kjøreruten. Igjen er MC-blader, kart og internett en utømmelig kilde til inspirasjon og gode veier. Jeg har ikke tall på alle veiene jeg har kjørt i Tyskland, Østerrike, Sveits og Italia som jeg fant fordi jeg hadde lest meg opp på forhånd, og visst at akkurat den strekningen er verdt en omvei. Noen ganger er omveien så lang at jeg må gå tilbake, og justere et overnattingssted eller to. Eller jeg oppdager at det finnes et MC-museum eller en «gamleby» eller et slagsted fra en forgangen krig som noen av oss kan tenkes å besøke, og som krever en ny justering. Og slik kan jeg holde på helt til turen er ferdig designet. Og fortsatt gjenstår det beste, nemlig å faktisk kjøre turen. Når det skjer har jeg kjørt den mange ganger allerede, på kartet og i hodet mitt. Jeg vet at vi får med oss de beste veiene, og at primærbehovene (mat, drikke og husly) er dekket. Resten av moroa er som alltid opp til oss.

Dette er min filosofi, og jeg vet at den ikke passer til alle. Men til forskjell fra Jesper (se artikkelen under) har jeg aldri hatt problemer med å få med meg folk som gjerne reiser på denne måten.

..men ikke for meg:

Jesper Christensens avanserte MC-ferieplanlegging (gjengitt med tillatelse):

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg planlegger og forbereder mine MC-turer, og jeg svarer gjerne. Selvsagt må man vite hvor man skal, og nå til sommeren skal jeg for eksempel delta på FIM Rally i Toscana.  Dermed er målet klart, og som forberedelse kan jeg smake på lokale spesialiteter allerede før jeg drar hjemmefra – gode viner, f eks.

På denne reisen kommer jeg ikke til å telte, så det får bli dagens overraskelse ved hjelp av booking.com-appen. Når jeg begynner å bli trett etter dagens MC-eventyr bruker jeg appen for å finne et prisgunstig overnattingssted i nærheten. Bare en gang har jeg endt opp med å sove i en hagestol. Det andre ytterpunktet var et rom med to bad og gullforgylt vaskeservant. Jeg trives med denne enkle daglige overnattings-løsningen.

Ruteplanleggingen består i at jeg hver dag bruker mobilen og finner et sted ca 300 kilometer borte, i retning bestemmelsesstedet. Så legger jeg dette inn på GPSen, men kun dersom det er blå himmel i den retningen. Om så ikke er tilfellet får jeg kjøre en omvei. Men som SMC-medlem får man aldri regn på seg. Det er en såkalt medlemsfordel. Det er ytterst viktig at GPSen er innstilt med preferanse for svingete veier, og at motorveier er forbudt. På den måten sikrer man at man nesten blir lei av fine svinger og trivelig MC-kjøring, samt at alt tar vesentlig lenger tid.

Jeg pakker gjerne ganske minimalistisk, men regntøy, ekstra genser, joggesko, 2 kilo kabel/elektriske adaptere, og vaskemiddel er standard. Jeg stortrives med spontankjøring på denne måten. Jeg ser det jeg vil se, og det er alltid tid, hele tiden, og jeg nyter opplevelsen av at det bare er meg og motorsykkelen. Det er ikke alltid like enkelt å finne en kompis som vil reise på denne måten. En gang i Øst-Tyskland ble det kjedelige veier uten noe sted å spise. Da ble jeg bannlyst av en som nå er min eks-kompis.

Nå kjenner jeg at jeg ble sugen på motorsykkeleventyr. Vi sees kanskje ute på veien, eller hvorfor ikke på campingen i Heiligenblut i Østerrike – jeg kom akkurat på at jeg må forbi der også.

Jesper Christensen er generalsekretær i Sveriges Motorcyklister (SMC), MCTAs svenske søsterorganisasjon. Stykket over stod i MC-folket 4/2024.

***

Publisert: 30.april 2024